På sporet av Barentshavet

Det er veldig spennende at det omsider er enighet om grensedelingen mellom Norge og Russland i Barentshavet. Jeg tror likevel Dagsavisens Arne Strand bør være varsom med å hylle Jens Stoltenberg for innsatsen – forøvrig hva med samrådsministeren som er født «et steinkast» unna. Derimot er jeg veldig enig i anlysene om den russiske presidentens innsats – dvs holdningsendringen vi nå ser konturen av fra Russland. Det er ikke en svakhet å kompromisse. Etter 40-års «forhandlinger«, synes jeg faktisk dette er et akseptabelt resultat.

Utvilsomt åpnet dette for nye muligheter i nord. Det er bra. Ikke minst for lokalsamfunnene langs kysten. Jeg bare håper vi nå vil se engasjement for å utnytte naturens ressurser på en bærekraftig måte – og at man ikke faller tilbake på «nå må staten komme å ordne opp». Her trengs ikke først og fremst statlige arbeidsplasser, men gründere, stå-på-vilje og privat næringsliv. Det finnes – så lykke til!

Det er heller ingen tvil om at dette vil utfordre klima og miljøpolitikken. Som teknologioptimist har jeg likevel tro på at ved å stille klare og strenge miljøkrav, så vil vi klare å få til en bærekraftig utnyttelse i dette området.

Skrivesperre

Mange grunner til det – ikke minst tid. Ikke nødvendigvis mangel på tid egentlig, den bare brukes litt annerledes. Uansett, det kan jo passe med noen ord av Gro Dahle:

Insekter og edderkopper:

Du lurer kanskje på hva det er
som ligger og vrir seg på arket?
Disse små svarte krypene?
Du lurer kanskje på hva som
kryper og kravler over papiret?
Det er ikke maur, ikke edderkopper
ikke lopper eller lus eller tusenbein:
Det er bokstavene du ser
Det er ordene som velter seg sidelengs langs linjene:

De er på vei til deg
kryper gjennom øynene dine,
gjennom ørene dine, inn i tankene dine
inn i følelsene dine – og sier hei.
Det er nesten umulig å stå i mot
et stille og vennlig ord slik som venn.
Hei, lille venn, sier diktet
og kryper inn i hjertet ditt med pusten sin.

Hvorfor gjør Høyre det så bra

Helt siden i fjor sommer, da det så dystert ut for Høyre, har partiet vokst. Første stopp var et godt stortingsvalg, deretter har partiet klatret mer eller mindre uavbrutt på meningsmålingene. Høyre er i ferd med å stabilisere seg på stadig nye høyder – tallene de siste dagene har ligget mellom 24-26%. Det er hyggelig.

Ganske forutsigbart begynner nå den ene og den andre å analysere denne utviklingen. Noen litt mer nøytralt enn andre. Dagsavisens Arne Strand er bare furten. Egentlig ikke vanskelig å forstå, han gleder seg kun over APs fremgang.

Men hvorfor gjør Høyre det bra? Jeg tror det er flere forklaringer, samtidig er jeg litt opptatt av «utgangspunktet» for sammenlikningen. Hvorfor er det åpenbart mye lettere å forklare at Høyre gjorde dårlige målinger i fjor enn gode målinger i år? Det virker som om mange frydet seg over de kjipe målingene og mente de var vel fortjent. Det er jeg uenig i – at de var fortjent altså. Og valgresultatet bekreftet også det.

Nå gjør partiet det godt og de som furter mener det skyldes at Høyre ikke gjør noe – i allefall ikke noe nytt. Det siste kan jeg kanskje være enig i. Rett og slett fordi Høyre i flere år under Erna Solbergs ledelse har jobbet målrettet: Det har vært målrettet politikkutvikling gjennom en laaaang programprosess, det har vært målrettet kampanjearbeid både i og utenom valgkamper, det har vært målrettet arbeid med direkte velgerkontakt – alt dette fortsetter og er altså ikke noe nytt. Men det fungerer. På toppen av dette kommer altså politikken som er grundig utviklet de siste årene og som gir godt grunnlag for å innta standpunkter og presentere løsninger. I mellomtiden sitter andre partier på gjerdet – når de da ikke krangler seg i mellom.

Målinger går opp og ned. Til syvende og sist er det kun valgresultatene som bestemmer. Jeg tror uansett vi fremover vil se et Høyre som fortsatt driver politikkutvikling, som har gode løsninger på mange utfordringer, som er opptatt av å drive konstruktivt politisk arbeid både i storting og i kommuner og ikke minst – som fortsatt vil drive aktiv velgerkontakt også utenom valgkampen.

Om vi er i starten på en Høyrebølge vil tiden vise. Situasjonen i dag gir i det minste et godt grunnlag for arbeidet frem mot kommunevalget neste år. Jeg tror ikke vi trenger finne opp kruttet på nytt; vi kan rett og slett bruke det tørre fine kruttet vi har lagret og sprenge oss videre oppover i oppslutning.

Jesus’ siste måltid – stadig større

Even Jesus’ Last Supper has become super-sized.  Food portions depicted in paintings of the Last Supper have grown bigger and bigger in line with our own super-sizing of meals.  The Cornell University team studied 52 of the most famous paintings of the Biblical scene over the millennium and scrutinised the size of the feast. Les mer her

Historisk dag for kvinner

På denne dag i 1911 møtte Anna Rogstad som første kvinne på Stortinget. Hun var lærer og fagforeningsleder – hun bidro til å endre «Kristiania Lærerrinneforening» fra å være en selskapelig forening til å bli en fagorgansiasjon. Hun var kvinnesakskvinne og ikke minst – hun var politiker for Høire.

Hun var valgt som vararepresentant, og møtte altså som første kvinne på Stortinget 17. mars 1911.

Bra dame. Bra parti. Bra politikk.

A la carte?

Debatten om surrogatmor får tankene over på detbatt om gen- og bioteknologi. Går utviklingen i retning av bestillingssamfunnet:

Fra menyen:

Kjønn 1: Gutt
Høyde: 183,5 cm
Hårfarge: Arisk blond
IQ: 186
Ekstraustyr: Styrket immunforsvar.

Kjønn 2: Jente
Høyde: 176 cm
Hårfarge: Kobberrødt
IQ: 186
Ekstraustyr: Styrket immunforsvar.

Er det slik vi vil ha det?

Røykefritt eller frihet til å røyke?

Phillip Morris går til sak mot Norge for å få tobakken synlig i hyllene igjen, kan vi lese i flere medier. Jeg støtter røykeloven. Den handler om å gi arbeidstakere mer helsevennlige arbeidsplasser – og at man ikke skal utsettes for skadelig røyking når man ikke røyker selv.

Jeg har samtidig forståelse for poenget til Phillip Morris. Røyk/tobakk er et lovelig nytelsesmiddel på linje med alkohol. Dersom vi mener markedsmekanismer er bra og respekterer at folk skal bestemme over egne liv – på godt og vondt – så er det vel ugreit å innføre særlige handelshindringer som hemmer den frie konkuransen for dette produktet? Bare fordi vi ikke liker det. Hva blir det neste: fjerne sukker og fete produkter fra hyllene – i allefall gjøre dem usynlig?

– Kan vi virkelig sensurere alt vi ikke liker?
– Finnes det grenser?
– Helliger målet om sunn befolkning, alle midler?
– Tar vi først denne, hva er det neste i køen av ting vi ikke liker som vi vil nekte folk å se?

Om du lurte; nei – jeg røyker ikke. Jeg liker helle ikke å bo i en (stadig mer totalitær?) formynderstat.